Fra første gang vi traff Jonas Henriksen ble det klart at Jonas var en utrolig ambassadør for transportbransjen – og han ble raskt en nær venn av oss i Livet på veien. Nå er LastebilJonas Minnefond opprettet for å videreføre det gode arbeidet han gjorde for næringen. Initiativtakere til fondet er Elin og Ivar, Jonas sin mamma og stefar. Gjennom dette fondet ønsker de å kunne tilby økonomisk støtte til unge som sliter med å komme seg ut i arbeidslivet. Naturlig nok skal fondet fokusere spesielt på de som ønsker å bli yrkessjåfører, men ekskluderer ikke andre søkere.
Fondets formålsparagraf:
«Stiftelsen har som formål å yte økonomisk støtte til unge mennesker som trenger hjelp til utdannelse, karriereutvikling eller andre yrkesrelaterte formål. Støtte gis innenfor yrkessjåførbransjen, men ikke begrenset til dette. Gjennom dette ønsker familien til Jonas Aarseth Henriksen å gi unge mennesker muligheten til å oppfylle sine yrkesdrømmer og bidra positivt til samfunnet»
Ønsker du å komme i kontakt med Elin og Ivar kan du gjøre det gjennom fondets Facebook-side.
Bildet er hentet fra filmen og podcasten vi laget sammen med Jonas i 2022.
Har du vært uheldig og vært innblandet i en ulykke? Selv om du ikke fikk fysiske skader, kan hverdagen føles tung både umiddelbart etterpå og lenge etter hendelsen. Den beste hjelpen du kan få, er å snakke med noen om opplevelsen, helst en som også jobber ute på veien og forstår hvordan det er.
Kollegahjelpen har som mål å hjelpe sjåfører som har opplevd sjokkartede hendelser med å bearbeide opplevelsene sine. Målet er å forhindre at sjokket ‘setter seg fast’ og skaper problemer på lang sikt. Støtten skal bidra til at sjåførene kan komme tilbake til å ha det like bra som før ulykken, både i privatlivet og på jobb.
I episode 2 av podcasten vår fikk vi besøk av Jan Såtvedt fra Team Tour og her er noen av bildene han hadde med seg i studio.
Restaurert Setra S 215HD. Identisk med den bussen Jan kjørte fast fra 1986 til 1990 for AS Askerruten. Foto: Bjørnar KlæboeNorges første Setra-buss levert ny fra RSA til Herbrand Haraldseth i Nesbyen (1976). Bussen er i dag under restaurering. Foto: Vidar Såtvedt Siste Setra levert fra RSA i mai 2019. Etter dette er importen overtatt av Bertel O. Steen. Foto: Vidar Såtvedt.Jan sin første buss – som han også lakkerte selv som første buss til Team Tour AS (1992). Foto: Jan Såtvedt Denne Dodge’en fra 1948, bygget hos Drammen Karosserifabrikk, var selskapets første buss og gikk som turnébuss for Riksteateret. Turbilkontoret Drammen’s andre buss, på russetur til Italia i 1951. Panhard 1950-modell med karosseri fra Modum karosserifabrikk. Foto: Thorleif Sagen
«Larssen, er du ledig for et
transportoppdrag sammen med meg neste uke? Jeg skal hente tre nye søppelbiler i
Danmark som skal kjøres til Drammen, og jeg mangler en mann! Driver ikke du og
tar lastebillappen?»
Det var naboen min, Sigmund, som
stoppet meg og spurte da jeg gikk tur forbi huset hans her om dagen. Jeg kjente
på begeistring helt inn i ryggraden av å bli spurt, men måtte skuffe Sigmund
med at lastebillappen enda ikke var på plass i lommeboka. Tungbilskolen hvor
jeg tar lappen har på lik linje med alle andre kjøreskoler i landet måtte
stenge ned i påvente av at koronaviruset skal avta. Men lov å spørre meg igjen,
Sigmund! Jeg er med!!
Samtidig med at nabo Sigmund og jeg
snakker sammen ligger en annen nabo på isolat ved Drammen sykehus med store koronaplager.
Han jobber også i transportbransjen og ble smittet av en kollega som hadde vært
på skiferie i Østerrike. Nå har han ligget over en uke på enerom med et
energinivå som ikke holder til mer en to spaserturer hver dag mellom senga og
vinduet. Det er også vindu i døra inn til rommet hans. Et vindu ut til slusa
hvor tapre sykepleiere, hjelpepleiere og leger foretar fullt skifte av
verneutstyr før de kommer inn til min venn og nabo for oppfølging, stell og
matservering.
Han fortalte om en følelse av at hele
verden var allergisk mot han. Nå er han utskrevet, hjemme igjen og på
bedringens vei, heldigvis!
Livetpaveien.no er endelig lansert og
jeg hadde store forventninger da jeg gikk inn i rollen som primus motor for
denne plattformen. Min rolle i alt jeg gjør handler om innhold, menneskene og
produktene som skal fylle det innholdet.
Møte med gjester til både podcast og web-serie har overgått mine
forventninger. Jeg er så imponert over hvordan folk byr på seg selv, formidler
eget liv og arbeid med både gleder og utfordringer, og ikke minst hvor ærlige
folk er! Jeg elsker den gode, ekte samtalen, og blant transportarbeiderne
finner du svært mange dønn ærlige og ekte mennesker! Hvor mye av det vi blir
presentert i dag er bygget på overfladiskhet og konstruerte konsepter og
situasjoner? I transportnæringen trenger vi ikke konstruere og «late som», vi
har mer en nok å formidle slik som livet faktisk er på veien. En lastebilsjåfør
har også svært god tid til å tenke, og ikke minst bli kjent med seg selv. Jeg
har også møtt meg selv ganske sterkt i møte med flere av dere. Bare lytt til
podcasten med Knut Vebostad, så skjønner du hva jeg mener. Kanskje du også
kjenner deg igjen i Knut og meg?
Jeg gleder meg til fortsettelsen av
Livet på veien og i dette sekund planlegger jeg et møte med Tenden Transport,
representert både av eier og ansatt. Jeg har også lagt fram visittkortet jeg
fikk av Kåre Olav Monstad på årets NLF konferanse. Takk for sist Kåre Olav!
Står invitasjonen om besøk hos deg ved lag?
Jeg har alltid hatt vanskeligheter
med å finne en flokk å tilhøre. Jeg lurer på om jeg er i ferd med å finne
flokken min!?
Takk til alle dere som har tatt i mot
meg og Livet på veien med entusiasme og glede. Jeg gleder meg til å bli kjent
med mange flere i denne fantastiske transportbransjen vi alle er en del av!
Norge har i nyere tid aldri vært inne i en større krise, ei heller verden vi lever i. Midt opp i alt dette står mange yrkesgrupper på for å sikre at Norges befolkning får mat på bordet, medisiner, helsehjelp og mye mer.
Vi i Volvo Norge er stolte av å være en del av en familie som alltid har vært blant de viktigste folka landet vårt trenger hver dag – nemlig alle de som bidrar i transportbransjen. Og nå, mer enn noen gang, blir det virkelig synlig for alle; bransjen vår er livsviktig for folks helse og velvære.
Derfor, og på tross av koronakrisen, har vi valgt å lansere vår hyllest som favner hele transportnæringen, alle sjåførene, mekanikerne, de som serverer mat, de som losser og laster, ja, alle de som får Norge til å gå rundt – dere gjør en fantastisk jobb. Vi vil vise Norge alle sider ved livet langs veien; sorgene og gledene, svette og tårer, latter og alvor, og ikke minst, hvorfor de som har valgt et liv langs veien elsker yrket sitt.
Jeg er oppvokst med en bestefar som kjørte distribusjonsbil for Vinmonopolet og en farfar som kjørte tipp- og brøytebil for Veivesenet. Jeg husker hvor gøy og ikke minst stort det var å få sitte på, kanskje spesielt på vinteren når farfar kjørte brøyt. For nøyaktig et år siden i dag kjørte jeg for første gang i mitt liv en lastebil, en 70 tonn tung Volvo FH16 750 fullasta tømmerbil på opplevelsessenteret til Volvo Trucks i Gøteborg. Wow – for en følelse! Akkurat da gikk det opp for meg hvorfor disse to besteforeldrene mine elsket jobben sin, og hvorfor sjåfører der ute elsker jobbene sine.
Uansett hva du kjører og hva du jobber med – varmt velkommen til Livet på veien – en hyllest til deg som holder Norge i gang!
Hilsen Bjørn Inge, ett-åring i bransjen, tungbilfrelst, og ansvarlig for markedsføring og kommunikasjon i Volvo Trucks Norge.
Hei alle dere som i likhet med meg har tilbragt, eller tilbringer store deler av livet på veien!
Vi er mange! Uansett når og hvor du
kjører på norske veier, så vil du møte lastebiler. Bak rattet på hver eneste
bil sitter det et levende menneske. En sjåfør aktivt med på å utføre oppdraget
hele samfunnet vårt er avhengig av for å kunne fungere. Tusen takk for jobben
dere gjør!! Det er svært mange som kjører, men de fleste jobber alene. Dere er
mange, men det trengs langt fler for at det norske transportoppdraget skal
kunne gjennomføres også i årene som kommer.
Gjennom «Livet på veien» ønsker jeg å
bidra til å bygge kjennskap til den fantastiske bransjen dere representerer og
som jeg føler meg som en del av. Formidle hvor bra folk dere er, hvor kreative
dere er, hvilket stort ansvar dere har, hvilke gleder og utfordringer dere
møter på veien, og ikke minst formidle de mulighetene som finnes i den norske
transportbransjen.
Ønsket mitt med «Livet på veien» er
at det skal bli en møteplass for alle transportarbeidere i Norge. Her skal vi
bli bedre kjent med hverandre og bransjen vår gjennom web-serier og podkast.
Den første web-serien heter «Larssen tar lappen», og gjett om jeg koser meg med
tanken på snart å kunne kjøre lastebil helt lovlig! Mitt ønske og håp er at dere der ute på veien
vil bli med å bygge denne møteplassen. At dere vil dele opplevelser og
hendelser, minner og tanker med alle oss andre. Jeg ønsker at du kommer med
tips og ideer til hva du mener vi burde lage innslag på! Hvilke gjester vil du
lytte til? Hvilke web-innslag bør vi lage? Hvem fortjener en synlig plass?
Dette skal ikke først og fremst handle om politikk, problemer og utfordringer.
Disse tingene følger naturlig med, men målet er at plattformen skal speile vår egen
transportbransje på en god, nær, ærlig og underholdende måte, akkurat slik livet på veien fortoner seg i virkeligheten!
Jeg er stolt over å bli gitt denne
tillitten og dette oppdraget, for er det en bransje hvor jeg virkelig føler meg
hjemme, så er det sammen med aller dere som selv lever livet på veien.
Jeg håper du blir med å bygge et godt
fellesskap på nett!
Hilsen Jan Erik Larssen (påtroppende lastebilsjåfør og glødende ambassadør for «Livet på veien».)
Fjellveiene i det sørlige Brasil er vakre, men skumle. Når lastebilsjåfør Aldinan Cézar Rodrigues frakter etsende kjemikalier i dette området, setter han sin lit til en Volvo VM og sikkerhetsopplæring.
Den fjellrike delstaten Santa Catarina i det sørlige Brasil er ikke like kjent som de spektakulære strendene og junglene i andre deler av landet. Landskapet i Serra Catarina er imidlertid minst like vakkert. Fra naturens side har området flust med fjelltopper, raviner og elver, og menneskene har bidratt med frukthager, vingårder og pittoreske småbyer. Delstaten er kjent i hele Brasil for sine epler, og for et relativt kjølig klima som gjør at området skiller seg fra resten av landet. Turister på besøk i regionen legger gjerne merke til at mange overnattingssteder har «kulde» eller«snø» i navnet.
For Aldinan Cézar Rodrigues er dette hjemmebane. Han er født i byen Otacílio Costa, der mesteparten av familien hans fremdeles bor, forteller han. Det var også der drømmen om å kjøre lastebil ble født. Faren og onkelen hans kjørte begge egne lastebiler, og Aldinan og fetteren hans fikk ofte være med på turene. «Det var fantastisk», minnes Aldinan. «Friheten ute på veiene, å få besøke nye steder og møte nye mennesker – det var det som gjorde at jeg også ville bli lastebilsjåfør.»
Han forteller med varme i stemmen om oppveksten i landlige omgivelser, der barna kunne klatre i trærne og svømme i elven.
«For meg betydde naturen alt», sier han. «Det gjør den fortsatt. Nå for tiden samler jeg familien min så ofte jeg kan, for å dra på fisketur eller bare tilbringe tid sammen på landstedet vårt.»
Han er nå 50 år gammel og har selv vært lastebilsjåfør i rundt 20 år. Da han var yngre, bodde han i noen år i større byer mens han arbeidet i anleggsbransjen. Han kom imidlertid alltid tilbake til området og yrket han er så glad i. I Palmeira, tolv kilometer fra der Aldinan bor, holder arbeidsgiveren Silpar til. Dette er logistikkavdelingen til kjemikalieprodusenten Avanex. Aldinan laster opp en tank med svovelsyre til den metallurgisk industrien eller aluminiumsulfat til bedrifter som driver med vannbehandling, før han kjører av gårde for å levere dem.
Langs omveien passerer Aldinan så nært eplehagene at han nå og da kunne ha strukket ut armen og plukket et eple. Selv om veien ned ikke er like imponerende som SC-390, er den alternative ruten definitivt også naturskjønn. Når han slår av motoren for å ta en liten pause, er stillheten total, med unntak av en lett rasling i løvet og den karakteristiske, skingrende lyden av seriema-fuglen.
Aldinan filosoferer litt over sin rolle i transportbransjen som helhet, og han føler at lastebilsjåfører generelt sett ikke får den anerkjennelsen de fortjener i Brasil. «Uansett hvordan du ser på det, er hele landet avhengig av lastebilsjåfører. Alt du ser, alt du spiser, alt du har på deg – det er vi som har levert det.»
Sigve Hamre fikk sette sitt spesielle preg på bilen.
– Jeg er opptatt av detaljer og at ting skal se strøkent ut. Jeg hadde faktisk ikke kunne trives like godt om jeg kjørte en ordinær bil. Et rykte om ledig bil gjorde at jeg valgte å avvikle mitt eget firma og begynte å kjøre her, og jeg har ikke angret – jeg stortrives i denne flotte bilen.
Ordene kommer fra en utrolig trivelig og skikkelig sjåfør, Sigve Hamre i firmaet GS Anlegg AS. Vi møter han på et gedigent pukkverk, Velde Pukk på Kylles i Sandnes kommune.
Like før vi ankommer stedet ringer salgssjef Arild Systad Iden i Trucknor, som har solgt bilen, til Sigve. Han er bekymret. Det har regnet og bilen skal jo fremstå som strøken!
I våre øyne er denne strøken er den. Over ett år i anleggstrafikk og den ser ut som ny! Han sier han nok hele settet to ganger i uka.
– Heldigvis er sønnen Arne på 15 år også interessert i lastebiler og han vasker minst like mye som jeg. Så jeg har vært heldig med han.
– Jeg hadde lenge gått med tanken om å avvikle firmaet mitt og hadde hørt et rykte om at det var en ny tippsemi i bestilling hos GS Anlegg. Har tidligere vært ansatt hos GS, og fikk gjøre comeback.
– Jeg har for det meste kjørt Scania-biler før. Var spent på overgang til Volvo. Det har jeg ikke angret på. Synes bilen går meget bra og er veldig komfortabel. Volvo Dynamic Steering og tandem akselløft gjør bilen meget lettkjørt og smidig.
FAKTA OM BILEN, PÅBYGG OG FIRMA
Volvo FH16 750 750 6×4
Utstyr: Volvo Dynamic Steering, tandem akselløft, fulluft, lavt førerhus, FJ påbygg med hydraulikktank.
Henger: Nor Slep AS QuadroWall tippsemi med hydraulisk skyveboggi og akselløft – pluss en gammel maskintralle.
Firma: GS Anlegg AS – tidligere Georg Stangeland AS.
Antall biler: 5 stk hvorav en Volvo FH 8×4 dumperbil.
Anleggsmaskiner: 25 stk pluss småutstyr.
Eiere: Leon Stangeland og Gry Stangeland Lunde.
Levert: 2. januar 2018
Forhandler: Trucknor Rogaland
SJÅFØR SIGVE HAMRE:
Familie: Kone Anita Hamre, barna Ingrid 10 år og Arne 15 år.
Bakgrunn: Førerkort lastebil fra 1998. Starter opp hos GS Anlegg. Har drevet eget – hatt 3 krokbiler.
Hobby: Pusse opp lastebiler og bruke de i firmaet.
Dette er en artikkel fra online magasinet Volvo på vei. Les flere artikler og gode lastebilhistorier på VolvoTrucks.no
Har du idéer eller innspill til Livet på veien? Vi vil gjerne ha tips fra deg. Den gode historien, aktuelle temaer, saker dere vil vi skal snakke om, ting og tang som opptar dere som lever livet på veien.
